GUTEN SOM OVERLEVDE
Herr og fru Dumling i Hekkveien 4 var heldigvis fullstendig normale, takk.
De var de siste en skulle vente seg innblandet i noe som helst merkelig eller mystisk.
Den slags vrøvl holdt de seg for gode til.
Herr Dumling var direktør i firmaet Knerk, som lagde bormaskiner.
Det var en stor, tykk mann, nesten uten hals, men til gjengjeld med en diger bart.
Fru Dumling var tynn og blond og hadde nesten dobbelt så lang hals som folk flest.
Den hadde hun stor nytte av, så mye som hun stakk den over hagehekken og spionerte på naboene.
Herr og fru Dumling hadde en sønn, en liten gutt som het Dudleif, som etter deres mening var verdens aller nydeligste.
Dumlingene hadde alt de kunne ønske seg.
De hadde til og med en hemmelighet, og det de var aller reddest for, var at noen skulle oppdage den.
De trodde aldri de kunne overleve det om noen fikk vite om Potterne.
Fru Potter var søsteren til fru Dumling, men de hadde ikke sett hverandre på årevis.
Fru Dumling lot heller som om hun ikke hadde noen søster, for søsteren og den noksagten til mann hun hadde, var så u-Dumlingisk som det gikk an å bli.
Dumlingene frøs på ryggen når de tenkte på hva naboene ville si, om Potter-familien noensinne skulle dukke opp i Hekkveien.
Dumlingene visste at Potterne hadde en liten gutt, de òg, men de hadde aldri sett ham.
Den guttungen var enda en grunn til å holde Potterne på avstand.
Neimen om de ville at Dudleif skulle omgås en sånn en.